Da Turkish Airlines lanserte sin nye direkterute fra Istanbul til Santiago i desember 2024, handlet det ikke bare om å legge til en ny destinasjon i nettverket—det var en tydelig erklæring. Tyrkias tilstedeværelse i Latin-Amerika er ikke lenger en stille diplomatisk innsats; det er en fullverdig forpliktelse til å styrke båndene innen handel, teknologi og kultur.
Latin-Amerika, som en gang var en fjern diplomatisk utpost, har blitt et fokusområde i Tyrkias utenrikspolitikk. På bare to tiår har Ankara gått fra å være en marginal aktør til en innflytelsesrik partner i regionen.
Antallet tyrkiske ambassader i Latin-Amerika har tredoblet seg, fra seks til 19, med den siste åpningen denne måneden i Nicaragua. Samtidig har handelen mellom Tyrkia og Latin-Amerika økt fra 1 milliard dollar tidlig på 2000-tallet til 18 milliarder dollar i dag.
Disse tallene representerer mer enn bare økonomisk vekst—de markerer et skifte i det geopolitiske landskapet, der land i Latin-Amerika aktivt diversifiserer sine allianser utover tradisjonelle partnere som USA og Europa.
Mens Washington historisk sett har dominert utenrikspolitikken i Latin-Amerika, ser land som Brasil, Argentina og Mexico i dag stadig mer østover. Motivert av et ønske om å redusere avhengigheten av USA—spesielt etter Trump-administrasjonens innføring av handelstariffer—søker mange latinamerikanske nasjoner alternative partnerskap. USAs utenrikspolitikk har lenge oversett Latin-Amerikas prioriteringer, noe som har skapt rom for nye aktører.
Inn kommer Tyrkia, som posisjonerer seg som en brobygger mellom kontinenter. Med Ankaras aktive diplomatiske innsats og investeringsinitiativer finner latinamerikanske land nye muligheter for samarbeid innen forsvar, teknologi og kulturell utveksling.
Med 33 land, en samlet BNP på omtrent 5,5 billioner dollar og en befolkning på over 700 millioner, representerer Latin-Amerika et dynamisk og voksende marked. For Tyrkia er det en mulighet til å engasjere seg med en region som ikke bare møter behovet for råvarer, men som også kan dra nytte av Tyrkias eksport av industriell teknologi.
Med et betydelig hjemmemarked på 80 millioner mennesker er Tyrkia strategisk plassert som en port til et bredere regionalt marked som spenner over Europa, Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia—til sammen verdt anslagsvis 28 billioner dollar. Dette gjør Tyrkia ikke bare til en partner, men også til et knutepunkt som letter bredere tilgang for latinamerikanske eksportører og investorer.
Fra osmanerne til investeringskjemper
Tyrkias forbindelse med Latin-Amerika er ikke ny. Den strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, da bølger av osmanske migranter—kalt Los Turcos—bosatte seg i latinamerikanske land og bidro til næringsliv, kultur og samfunn. Disse historiske båndene la grunnlaget for dagens blomstrende økonomiske relasjoner.
I store deler av det 20. århundre forble diplomatiske og økonomiske interaksjoner begrenset, hovedsakelig på grunn av USAs og Europas innflytelse i regionen. Men de siste 15 årene har Tyrkia dramatisk endret sitt fokus og anerkjent Latin-Amerika som en viktig partner innen handel, teknologi og infrastrukturutvikling. Resultatet? En imponerende økning på 1700 % i handel siden tidlig på 2000-tallet.
Denne bemerkelsesverdige veksten viser en utdyping av økonomiske bånd og potensialet for større samarbeid mellom regionene, ettersom tyrkiske investeringer fortsetter å vokse i Latin-Amerika.
Ta luftfart som et eksempel. Turkish Airlines forbinder nå Istanbul med ni store latinamerikanske byer, inkludert Buenos Aires, São Paulo, Havana og Mexico City. Den nyeste utvidelsen, en direkterute til Santiago, Chile, styrker et handelsforhold som har eksistert siden 2009 og forenkler handelen mellom de to nasjonene.
Så er det forsvarssektoren. Den tyrkiske forsvarsgiganten ASELSAN åpnet et kontor i Chile etter å ha generert 230 millioner dollar i regionale inntekter i fjor. Dette samsvarer med Chiles modernisering av marinen—noe som viser at dette er mer enn transaksjonelt; det er et partnerskap bygget på felles mål.
Argentina er også i gang med sitt eget samarbeid med Tyrkia. De to landene utvikler sammen GSATCOM, et neste-generasjons geostasjonært satellittprosjekt mellom Turkish Aerospace Industries (TAI) og Argentinas INVAP. Det er et spill for globale markeder—men det startet med tillit mellom to fremvoksende innovatører.
Deretter har vi tyrkiske industrigiganter som Yildirim Holding og Global Investment Holding, som begge gjør dristige trekk i regionen.
Yildirim Holding, en tungvekter innen mega-gruvedrift og havneutvikling, har utvidet seg til Colombia og viser Tyrkias strategiske interesse for Latin-Amerikas rike naturressurser. Samtidig gjør Global Investment Holding seg bemerket med sitt fokus på havneinfrastruktur, ren energi og kapitalforvaltning. Et av deres fremtredende prosjekter er transformasjonen av Havanas cruiseskipshavn til et verdensklasse-knutepunkt—et initiativ som er satt til å øke turismen og drive økonomisk vekst på Cuba.
Disse satsingene er mer enn bare forretningsutvidelser; de fremhever et utdypende bånd mellom Tyrkia og Latin-Amerika, forankret i muligheter, innovasjon og gjensidig vekst. Og sannheten er at disse eksemplene bare er toppen av isfjellet.
Kultur, utdanning og det lange løpet
Men det handler ikke bare om forretninger. Tyrkia investerer også i Latin-Amerikas folk, institusjoner og fremtidige ledere.
Gjennom institusjoner som Turkish Cooperation and Coordination Agency (TIKA), Maarif Foundation og Yunus Emre Institute, satser Tyrkia på langsiktig engasjement. TIKA fokuserer på utvikling—fra helsevesen til kvinners empowerment—mens Maarif og Yunus Emre fremmer tyrkisk kultur og utdanning i utlandet, og tilbyr stipend og språkkurs for å styrke bånd mellom folk.
Over 170 TIKA-prosjekter—fra tilgang til helsetjenester til kvinners empowerment—er allerede lansert. Tyrkiske stipend bringer latinamerikanske studenter til sine universiteter. Dette er ikke bare myk makt; det er byggesteiner for tiår lange bånd som vil overleve enhver administrasjon.
Ankaras suksess ligger i evnen til å tilby en annen modell: en som blander solidaritet mellom fremvoksende markeder med reell infrastruktur, forsvarsteknologi og kulturell forståelse.
For Latin-Amerika representerer Tyrkia mer enn en ny handelsrute eller en annen investor. Det er en alliert i utformingen av en multipolar verden der ingen enkeltmakt dominerer fortellingen. Og for Tyrkia er Latin-Amerika ikke et sideprosjekt. Det er en strategisk grense—med investeringer som allerede gir resultater.
En gang fjerne punkter på hverandres kart, er Tyrkia og Latin-Amerika nå partnere med reelle interesser i hverandres fremtid, noe som kan omdefinere hvordan det globale sør driver forretninger: direkte, i samarbeid og på egne premisser.
