Grønlendere går til valgurnene på tirsdag, mens den arktiske øya står i det internasjonale søkelyset og i Donald Trumps interessefelt.
Kort tid etter at han tiltrådte igjen i januar, viste USAs president fornyet interesse for å kjøpe Danmarks ressursrike og strategisk plasserte territorium, som har hatt selvstyre siden 2009.
De viktigste temaene i valget er øyas økonomi – som i stor grad er avhengig av fiske og årlige tilskudd fra København – samt forholdet til Danmark og USA.
Stemmer for uavhengighet har også fått økt oppslutning i grønlandsk politikk, selv om enkelte politikere har uttrykt vilje til å samarbeide med Washington.
Parlamentsvalg
På verdens største øy skal velgerne avgi stemmer for å velge representanter til de 31 setene i parlamentet, Inatsisartut.
Sexten seter kreves for flertall i parlamentet, hvor medlemmene velges for fireårsperioder gjennom forholdstallsvalg. Seks store partier deltar i valget.
Grønland styres for øyeblikket av en koalisjonsregjering ledet av statsminister Mute Bourup Egedes venstreorienterte Inuit Ataqatigiit og Erik Jensens sosialdemokratiske Siumut-parti, som har henholdsvis 12 og 10 seter.
Opposisjonen består av Pele Brobergs parti Naleraq med fire seter, Jens Frederik Nielsens Demokraterne med tre, og Aqqalu Jerimiassens Atassut med to.
I tillegg til disse fem har partiet Qulleq, som ble dannet i 2023 av tidligere medlemmer av Siumut og Naleraq, også fått tilgang til stemmeseddelen en måned før valget.
Partiets hovedfokus er rask uavhengighet fra Danmark og oppstart av oljeutvinning på Grønland.
En meningsmåling fra januar utført av forskningsbyrået Verian antyder at statsminister Egedes Inuit Ataqatigiit-parti kan sikre rundt 31 prosent av stemmene, mens Siumut kan få rundt 9 prosent.
TRT Global - Greenland PM says the island does not want to be a part of the United States, saying "we are not for sale and can't just be taken".
Hvorfor vil Trump ha Grønland?
Trump uttrykte først interesse for å kjøpe Grønland fra Danmark under sin første presidentperiode i 2019. I sine fornyede uttalelser de siste ukene har han sagt at å anskaffe det arktiske territoriet er en “absolutt nødvendighet” for USA.
Grønland er ettertraktet for sin strategiske verdi innen sikkerhet og handel, og ligger både innenfor Polarsirkelen og ved strategiske sjøveier i Nord-Atlanteren mellom USA og Europa.
Øya har også uutnyttede olje- og gassressurser samt en rekke sjeldne jordarter som yttrium, scandium, neodymium og dysprosium, som er nødvendige for produksjon av mange teknologiske varer.
Hovedstaden Nuuk ligger nærmere Washington, DC enn København, og Grønland huser også en amerikansk militærbase – Pituffik Space Base, tidligere kjent som Thule Air Base – på nordvestkysten under en forsvarsavtale mellom USA og Danmark.
‘Ikke til salgs’
Verken Danmark eller Grønland er villige til å gi grønt lys for amerikansk eierskap av øya, noe som gjentatte ganger har blitt uttrykt som svar på Trumps tilnærmelser.
Timer etter at Trump erklærte i sin tale til Kongressen forrige uke at han har til hensikt å få kontroll over øya “på en eller annen måte,” svarte Grønlands statsminister Mute Bourup Egede bestemt: “Grønland er vårt.”
“Kalaallit Nunaat er vårt,” skrev han på Facebook, og brukte landets grønlandske navn.
“Vi ønsker verken å være amerikanere eller dansker; vi er Kalaallit. Amerikanerne og deres leder må forstå det. Vi er ikke til salgs og kan ikke bare tas. Vår fremtid vil bli bestemt av oss på Grønland.”
Om Trumps kommentarer sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen at han tviler på at grønlendere ønsker å bryte med Danmark bare for å bli “en integrert del av Amerika.”
Mulig vei til uavhengighet
Grønland fikk selvstyre med eget parlament i 1979, selv om det fortsatt er et territorium under Danmark.
Meningsmålinger viser at mens et flertall av grønlendere støtter uavhengighet, er det delte meninger om tidspunktet og den potensielle innvirkningen på levestandarden.
Eksperter påpeker at grønlendere, som nyter godt av universell helseomsorg og gratis utdanning, sannsynligvis ønsker å sikre at en uavhengighetsavstemning ikke forverrer deres økonomiske situasjon.
Omtrent 28 prosent av de spurte sier de ville stemt mot uavhengighet, mens 45 prosent oppgir at de ikke ville støtte det dersom det fører til en nedgang i levestandarden. Dette understreker usikkerheten rundt Grønlands vei til full suverenitet.
I mellomtiden uttalte Grønlands pro-uavhengige statsminister Mute Bourup Egede tidligere i år: “Arbeidet er allerede i gang med å skape rammene for Grønland som en uavhengig stat.”
En uavhengighetsavstemning er forventet å finne sted i april i år, etter det kommende parlamentsvalget.
Hva er Grønlands status nå?
Til tross for å være verdens største øy, med 80 prosent av landmassen permanent dekket av is, er store deler av Grønland ubeboelig.
Øya har en liten befolkning på omtrent 56 000 mennesker, hvor de fleste er urfolk av inuitisk opprinnelse. Grønlandsk er det offisielle språket.
Tidligere en dansk koloni, fikk Grønland selvstyre i 1979 og forblir et territorium under Danmark, som fortsatt har kontroll over utenriks- og forsvarspolitikken. I tillegg til sin egen lokale regjering har Grønland to representanter i det danske Folketinget.
I 2009 godkjente Grønland Selvstyreloven i en folkeavstemning, som tillot det å ta på seg flere styringsområder. Likevel forblir utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken under dansk kontroll.
Gjennomføringen av Selvstyreloven banet vei for mulig full uavhengighet fra Danmark, selv om tidslinjen for en slik overgang fortsatt er usikker.
