Tyrkia vurderer å innføre aldersgrense for sosiale medier, og slutter seg dermed til en global bevegelse for å beskytte barn mot økende risikoer forbundet med plattformer som TikTok, Instagram og X.

Under et arrangement i Istanbul på mandag understreket Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan: «Vi kan ikke la våre barn være ubeskyttet i det kaotiske digitale medielandskapet,» og advarte om at skjermavhengighet «sprer seg som en pest.»

Dager senere kunngjorde familie- og sosialminister Mahinur Ozdemir Goktas at aldersrestriksjonene vil bli implementert i to faser: én for barn under 13 år og en annen for aldersgruppen 13 til 16 år.

Sosiale medier-plattformer opererer etter prinsippet om å fange oppmerksomhet, og algoritmene er nøye utformet for å maksimere engasjement.

«Barn og tenåringer er mer sårbare for de negative effektene av sosiale medier, spesielt fordi deres selvfølelse og identitet ikke er fullt utviklet ennå,» sier spesialist i klinisk psykologi Deniz Tan Kumcuoglu, som arbeider ved Tyrkias anerkjente psykiatrisenter Madalyon.

Barn, som er spesielt sårbare for ytre påvirkning, er lette mål i dette digitale miljøet.

En bekymret forelder er Duygu Akman fra Ankara. «Jeg lar ikke min 9 år gamle sønn bruke sosiale medier. Jeg tror ikke et barn i den alderen er mentalt og følelsesmessig forberedt på det miljøet,» forteller hun til TRT World.

Sosiale medier og psykiske lidelser

Ifølge Tan Kumcuoglu kan eksponering for sosiale medier fra tidlig alder føre til en rekke psykologiske problemer på lang sikt, inkludert angst, depresjon og bekymringer rundt kroppsbilde.

Nettmobbing er et vanlig problem som ofte resulterer i økt stress og sosial tilbaketrekning, noe som forsterker angst og depresjon. Sterkt filtrert innhold på sosiale medier skaper også urealistiske standarder, noe som kan føre til problemer med selvfølelse, kroppsdysmorfi, spiseforstyrrelser og flere andre psykiske lidelser.

Overdreven skjermtid i tidlig barndom påvirker også kognitive evner.

"Siden hjernens utvikling fortsatt pågår, kan langvarig eksponering for sosiale medier bidra til oppmerksomhetsvansker, lærevansker og redusert evne til sosial interaksjon," sier Tan Kumcuoglu.

I tillegg øker det konstante behovet for digital interaksjon og ekstern bekreftelse risikoen for teknologiavhengighet.

"Som en tidligere bruker av sosiale medier vet jeg hvor tidkrevende det kan være. Det forvrenger oppfatningen, frarøver deg nåtiden og distraherer deg. Det er en stor risiko, selv for voksne," sier Akman, som sluttet med sosiale medier for flere år siden.

Liten eksponering, stor påvirkning

Selv om Akman nøye overvåker sønnens digitale aktivitet og har strenge grenser for skjermtid – som forbud mot nettbrett og mobil på ukedager – har hun lagt merke til atferdsendringer selv etter kort eksponering. En av hennes største bekymringer er sosiale mediers effekt på tålmodighet og konsentrasjonsevne.

I helgene, når sønnen får se barneprogrammer på YouTube i begrenset tid, observerer Akman økt rastløshet, irritabilitet og hyperaktivitet.

"Hurtig innhold svekker barns evne til å konsentrere seg. Når sønnen min leser en bok etter skjermtid, haster han mot slutten i stedet for å nyte historien. Det å være tålmodig, bearbeide informasjon og sette pris på prosessen blir stadig vanskeligere for barn," sier hun.

Men dette er bare toppen av isfjellet når det gjelder de digitale risikoene som truer barns trivsel og utvikling.

Skadelig innhold og nettrovdyr

For foreldre som Akman er desinformasjon en av de største farene ved sosiale medier.

"Fordi barn ennå ikke har utviklet kritisk tenkning fullt ut, kan de ta all informasjon de møter for å være sann. Dette kan føre til at de misoppfatter verden, utvikler frykt eller blir lett villedet."

I samtale med TRT World forteller sønnen hennes at han en gang kom over en video som skremte ham. "Jeg tror den var laget for å skremme barn. Jeg pleide å få mareritt om den," sier 9-åringen.

Farlige trender og utfordringer som sprer seg raskt på sosiale medier, som kanelutfordringen, kan også lokke barn inn i risikofylte situasjoner, legger Akman til.

En annen stor bekymring er barns eksponering for upassende innhold og nettrovdyr. "Mindreårige kan komme over materiale som ikke er egnet for deres alder eller bli mål for personer med onde hensikter," advarer klinisk psykolog Tan Kumcuoglu.

I august blokkerte Türkiye tilgangen til det populære videospillet Roblox etter undersøkelser som avdekket barneutnyttelse på plattformen. Lignende bekymringer har dukket opp i flere land, ettersom rovdyr ofte skjuler seg i virtuelle rom for å lokke barn inn i farlige situasjoner.

Discord ble også forbudt i Türkiye i oktober i fjor på grunn av lignende bekymringer rundt barneutnyttelse.

"Å la et barns utviklende sinn bli dratt inn i et så ukontrollert miljø er en alvorlig risiko," advarer Akman og understreker at sosiale medier er mye mer enn morsomme videoer og uskyldig innhold – det barna møter på nettet, mangler ofte pålitelige filtre som sikrer at det er egnet for deres alder.

Hva blir gjort?

Tyrkias transport- og infrastrukturminister Abdulkadir Uraloglu kunngjorde forrige uke at myndighetene vurderer restriksjoner for sosiale medier for personer under 16 år.

"Våre barn må nå en alder der de kan ta uavhengige beslutninger basert på objektive kriterier" før de bruker sosiale medier, uttalte Uraloglu i et TV-intervju med den private kanalen CNN Türk.

Når det gjelder de nåværende restriksjonene på Discord og Roblox, sa Uraloglu at tilgangen kan gjenopprettes hvis plattformene overholder regelverket og tilbyr "verdifullt innhold samtidig som de eliminerer skadelige aspekter."

Tyrkias foreslåtte reguleringer samsvarer med globale tiltak for å innføre strengere retningslinjer for mindreårige på sosiale medier. Australia ble nylig det første landet som fullstendig forbød barn under 16 år fra sosiale medier. Statsminister Anthony Albanese uttalte at det er en "klar, årsakssammenheng mellom økningen i sosiale medier og skaden på den mentale helsen til unge australiere."

Indonesia planlegger også å innføre en aldersgrense for sosiale medier. Norge har allerede et forbud for barn under 13 år og øker aldersgrensen til 15.

I Storbritannia har teknologisekretær Peter Kyle bekreftet at landet vurderer et lignende forbud.

Frankrike har også sluttet seg til denne bevegelsen. President Emmanuel Macron har foreslått en plan om å kreve foreldres godkjenning for barn og ungdom under 15 år for å få tilgang til det digitale rommet i hele EU.

Nødvendige tiltak

Til tross for risikoene erkjenner Akman at sosiale medier har blitt en uunngåelig del av hverdagen. Hun mener at det ikke er realistisk å unngå sosiale medier helt, ettersom det er kommet for å bli.

Gitt dagens realiteter understreker eksperter behovet for ansvarlig forvaltning. "Aldersbegrensninger kan redusere risikoen betydelig, men det må også innføres effektive systemer for aldersverifisering," sier Tan Kumcuoglu til TRT World.

Hun fremhever også foreldrenes rolle i å skape et sunnere digitalt miljø.

"Utover reguleringer er foreldrenes bevissthet og aktive veiledning like avgjørende. En kombinasjon av juridiske tiltak, utdanningsinitiativer og foreldreinvolvering kan skape en tryggere og mer balansert nettopplevelse for barn."