USAs tidligere president Donald Trumps «America First»-politikk, sammen med krigen i Ukraina, har fått Europa til å styrke sine egne kapasiteter innen forsvar og romfart. Spesielt har frykten vokst for at Elon Musk – som tidligere var en alliert av Trump – kan begrense Ukrainas tilgang til SpaceX sine over 7 000 Starlink-satellitter, som er avgjørende for landets kommunikasjon. Dette har ført til at Europa raskt søker etter alternative løsninger.
Utfordringene er imidlertid store. I 2024 gjennomførte USA hele 154 romoppskytinger, mens Europa bare hadde tre. En fersk EU-studie viser også at Europa sto for kun 10 prosent av verdens offentlige investeringer i romfart, som samlet beløp seg til 143 milliarder dollar i fjor.
Overgangen til satellitter i lav jordbane (LEO), som er rimeligere og gir bedre forbindelser, men krever mange flere satellitter for full dekning, setter også Europa under press. En rapport fra Goldman Sachs anslår at det kan bli sendt opp hele 70 000 slike satellitter globalt de neste fem årene – en tidobling.
– Vi har tapt konkurransen mot aktører som Elon Musk, og vi trenger absolutt å ha egne, autonome oppskytingsmuligheter, sier Andrius Kubilius, EUs kommissær for forsvar og romfart, til Reuters.
Den europeiske romhavnen ligger i dag i Fransk Guyana i Sør-Amerika, rundt 7 000 kilometer fra Paris. Her ble den nye Ariane 6-raketten nylig skutt opp, etter over ti års utvikling og flere års forsinkelser. Ariane 6 kan frakte tyngre nyttelast enn SpaceX sin Falcon 9, men er ikke gjenbrukbar og har høyere kostnader per oppskyting. Kapasiteten vil heller ikke være nok til å dekke Europas økende behov, verken kommersielt eller militært.
Her kommer de nye nordiske romhavnene inn i bildet.
Unik beliggenhet og store områder
Esrange romsenter, som ligger over polarsirkelen i Sverige, nær grensen til Finland, Norge og Russland, tilbyr 5 200 kvadratkilometer ubebodd land – noe som er unikt i Europa. Området er stort nok til å gjenbruke rakettkomponenter og har liten lysforurensning samt begrenset flytrafikk.
Esrange, som har rundt 130 ansatte, er en del av det statseide svenske romselskapet og har eksistert siden 1964. I 2023 ble det offisielt åpnet som Europas første romhavn på fastlandet av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Nå forberedes nye oppskytingsramper og fasiliteter for å kunne sende satellitter i bane.
Sammen med Andøya Spaceport på en øy i Nord-Norge, som er majoritetseid av staten og der forsvarsselskapet Kongsberg eier 10 prosent, representerer Esrange Europas beste mulighet til å sikre uavhengig tilgang til rommet i årene som kommer.
I mars gjennomførte Andøya sin første testoppskyting av en mindre rakett utviklet av tyske ISAR Aerospace, som kan frakte en nyttelast på cirka 1 000 kilo. Raketten fløy i 30 sekunder før den falt i sjøen – en vellykket test.
ISAR-sjef Daniel Metzler sier at interessen fra forsvarsdepartementer har vært enorm det siste halve året, og at de allerede har fullt program for flyvninger flere år fremover, selv før de har lykkes med en første orbital oppskyting.
– Ærlig talt tror jeg det største drivkraften var at Trump ble gjenvalgt. Det skapte en enorm følelse av hastverk og endret det europeiske forsvarsbildet, sier Metzler.
ISAR planlegger sine første kommersielle oppskytinger allerede neste år.
Aggressive planer og samarbeid
Andøya har lisens for 30 oppskytinger i året og ble nylig besøkt av en NATO-delegasjon. Esrange har foreløpig ikke satt konkrete mål, men vil også spille en viktig rolle for NATO i å kunne tilby rask oppskytingskapasitet.
I motsetning til Andøya, som satser på egenutviklet teknologi, har Esrange inngått kontrakter med amerikanske Firefly og sørkoreanske Perigee, noe som gir flere mulige rakettleverandører. Firefly planlegger oppskytinger fra Esrange fra 2026 og tilbyr en tjeneste hvor de kan sende opp raketter med bare 24 timers varsel for å møte akutte behov.
En NATO-kilde uttalte til Reuters at Europa bør sikte mot enda mer ambisiøse tidsplaner for å holde tritt.
Alle rakettleverandørene jobber med delvis gjenbrukbare raketter, og ISARs modell skal testes ved Esrange.
– Det gjenstår mye arbeid for å få på plass de tekniske systemene og gjennomføre omfattende tester, sier Esrange-sjef Lennart Poromaa. – Innen et år eller to forventer vi å ha hele basen klar.
