Den nylige økningen i israelske luftangrep rettet mot viktige iranske mål har sendt sjokkbølger gjennom regionen, og utløst bekymring i Pakistan om mulige konsekvenser for landets nasjonale sikkerhet og diplomatiske posisjonering.

Ettersom krisen mellom Israel og Iran intensiveres med et dødstall som nå har passert 224 i Iran, befinner Pakistan – geografisk og politisk plassert i krysningen av regionale rivaliseringer – seg i et komplekst landskap.

Pakistans regjering har utstedt flere uttalelser som fordømmer de israelske luftangrepene på Iran, og beskriver dem som brudd på internasjonal lov og krever en umiddelbar opphør av fiendtlighetene.

I en nylig felles uttalelse understreket Islamabad det presserende behovet for nedtrapping, beskyttelse av sivile og viktigheten av regional fred gjennom diplomati.

Uttalelsen gjentok Pakistans støtte til dialog og prinsippene i FN-charteret.

Pakistans forsvarsminister Khawaja Asif sa i en nylig tale til nasjonalforsamlingen at Pakistan ville stå bak Iran i møte med israelsk aggresjon, noe som signaliserer en betydelig utdyping av den strategiske alliansen mellom de to naboene.

"Å beskytte deres interesser, står vi bak Iran og vil støtte dem i alle internasjonale fora," sa forsvarsministeren.

Visestatsminister og utenriksminister Ishaq Dar kalte også de israelske angrepene på Iran et «frekt brudd på Irans suverenitet».

Som svar på krisen har Pakistan også tatt skritt for å sikre sikkerheten til sine borgere.

Regjeringen utstedte et reisevarsel som oppfordrer statsborgere til å unngå unødvendige reiser til Iran og koordinerer med diplomatiske kanaler for å legge til rette for sikker hjemreise for pakistanske borgere som for tiden er i Iran.

Så langt har, ifølge landets utenriksdepartement, 450 pakistanske Shia-pilegrimer blitt evakuert fra Iran. De reiser til Iran og Irak for å besøke religiøse steder, spesielt i Mashhad, Qom, Najaf og Karbala. Departementet har også opprettet en døgnbemannet krisestyringsenhet for å sikre sikkerheten til pakistanske statsborgere og pilegrimer i Iran.

Eksperter advarer om at ytterligere eskalering mellom Israel og Iran utilsiktet kan påvirke Pakistans sikkerhetsmiljø.

Pakistan og Iran deler en omtrent 905 kilometer lang grense med flere krysningspunkter, noe som gjør enhver ustabilitet i Iran til en direkte sikkerhetsbekymring for Islamabad.

I tillegg har konflikten forstyrret regionalt luftrom og handelsruter, noe som påvirker naboland og internasjonal reise.

Globale markeder har også blitt påvirket på grunn av stigende oljepriser på grunn av bekymringer over forsyningsforstyrrelser.

Pakistan, et oljeimporterende land, står overfor utfordringer med å håndtere inflasjon og opprettholde økonomisk stabilitet midt i denne utviklingen.

Analytikere antyder at sentralbanken kan holde renten stabil for å håndtere inflasjonspress som forverres av konflikten. 

Israel-India-forbindelsen

Ambassadør Mansoor Ahmad Khan, tidligere utsending og senior utenrikspolitisk ekspert, fortalte TRT World, Pakistan følger en bevisst forsiktig, men prinsippfast linje i den utfoldende krisen. 

Pakistan har fordømt Israels brutalitet og brudd på internasjonal lov, samtidig som de har bedt om en umiddelbar slutt på fiendtlighetene og en dialogbasert løsning – inkludert Irans atomprogram – i tråd med FN-charteret.

Dette er en delikat balanse, gitt Pakistans nærhet til Iran og dets viktige bånd til USA og Vesten, sa han.

«Så langt holder det – men det vil bli testet, spesielt midt i eskalerende anti-Iran-retorikk fra USA, spesielt president Trump.»

Han advarte om at Israel-India-forbindelsen er en økende trussel mot Pakistans sikkerhet og strategiske interesser.

«India etterligner Israels metoder for regionalt hegemoni. Bare forrige måned lanserte de et angrep på Pakistan under samme påskudd som Israel bruker – ubekreftede påstander om terrorisme. Pakistans respons beseiret det forsøket.»

Han advarte: «For Pakistan vil det være vanskelig å utelukke at Israel-Iran-episoden kan bli en forløper for en gjentakelse av et annet indisk eventyr mot Pakistan.»

Om regionalt diplomati oppfordret han Pakistan til å handle med fremsyn. «Den ordenen som ble etablert etter andre verdenskrig viser klare tegn til å smuldre opp. Pakistan må opprettholde sin balansegang med Vesten samtidig som de utdyper båndene med Kina og fremvoksende maktsentre som SCO, BRICS,» sa han.

Han mente det var avgjørende å uttrykke solidaritet med Iran, men sa at det var like viktig å presse på for «en koalisjonsledet fredsinnsats, som involverer Tyrkia, Qatar, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og sentralasiatiske stater for å bidra til å bygge bro over den økende kløften mellom Iran og Vesten.»

«Pakistan er ikke en regional politimann»

Dr. Shaista Tabassum, en internasjonal relasjonsforsker og professor ved University of Karachi, advarte om at Pakistans sikkerhet er under press fra flere fronter.

«Pakistans bekymringer er ikke begrenset til Israel-Iran-konflikten,» sa hun.

«Dens østlige grense er like sårbar på grunn av Indias nære bånd til Israel, og enhver ustabilitet i Iran kan utløse både grenseoverskridende sikkerhetsrisikoer og interne sekteriske følsomheter.»

I likhet med Khan advarte også hun om at India kan bruke enhver mulighet til å ha et «militært eventyr».

Hun advarte om at Pakistan kan stå overfor en tilstrømning av flyktninger fra Iran, og at konflikten kan piske opp interne sekteriske spenninger, gitt de sterke religiøse båndene noen samfunn i Pakistan har med Iran.

Om det kjernefysiske aspektet av konflikten understreket Dr. Tabassum at Pakistans atomprogram forblir India-sentrisk og defensivt av natur.

«Pakistan har aldri tatt rollen som den regionale politimannen og vil neppe støtte Iran militært eller dele atomteknologi,» sa hun til TRT World.

Hun bemerket at Pakistan følger en fornuftig kurs ved å gå inn for fred og unngå direkte involvering, og adresserte den bredere utenrikspolitiske retningen.

«Pakistans holdning i FN og andre plattformer gjenspeiler dets ønske om å forbli nøytral. Gitt de økonomiske og militære realitetene, er det ikke bare klokt, men nødvendig å holde seg utenfor en økende regional krig.»

‘Fare for Pakistan’

Zeeshan Salahuddin, partner i Tabadlab — et pakistansk konsulentselskap som spesialiserer seg på strategisk forskning og policyrådgivning om styresett, sikkerhet og regionale spørsmål, understreket at Pakistans fremste prioritet bør være å presse på for en fredelig og rask løsning på Israel-Iran-konflikten, og advarte om at en ny storkrig i regionen ville være dypt destabiliserende.

«Pakistan har allerede betalt en høy pris for å være en frontlinjealliert i tidligere regionale kriger. Å ha en ny konflikt så nær hjemmet er det siste vi har råd til. Prioriteten må være å bruke den innflytelsen vi har for å bringe begge parter til forhandlingsbordet.»

Salahuddin advarte om at hvis krigen trekker ut i tid, vil Pakistans bredere regionale holdning bli mer prekær. Han påpekte at vi allerede har å gjøre med et antagonistisk India i øst, et forverret forhold til Afghanistan i vest, og nå en nabo i sørvest som aktivt kan være engasjert i åpen krig med Israel – og kanskje til og med USA.

«Det betyr bare trøbbel for Pakistan,» sa han til TRT World, og la til at Indias og Kinas svar var nøkkelen til å bestemme virkningen på regionale forhold.

Om kunnskapsprodusenters rolle i dette øyeblikket.

«De som genererer policyrelevant forskning har et ansvar – ikke bare overfor sannheten, men for å beskytte den offentlige diskursen mot desinformasjon og fiksjon. Spesielt i en tid hvor selve sannheten er under konstant beleiring.»