Langs kysten av Norge har bestanden av krykkje – en liten måkefugl – gått ned med hele 80 prosent siden 1990-tallet. Klimaendringer, rovdyr, nærliggende fiskerier og sykdommer som fugleinfluensa presser bestanden ytterligere.
For å bidra til å redde de truede fuglene, har innbyggerne i Vardø på den avsidesliggende øya Vardøya i Barentshavet tatt affære.
For tre år siden bygde den lokale fiskeren Jan Vidar Hansen et "måkehotell" av trekasser, slik at krykkjene og andre sjøfugler kunne hekke trygt. Hotellet bidrar samtidig til å redusere lukt, avføring og rot i bygninger hvor fuglene tidligere slo seg ned.
– Det var 55 reir det første året. I fjor hadde vi 74, og nå er vi oppe i 76, sier Hansen. Han håper kommunen vil støtte byggingen av et større måkehotell i fremtiden.
Sjøfugler har alltid vært en viktig del av identiteten til Vardø. Byens museum har til og med en egen utstilling viet dem. I tillegg til fugleturisme, er stedet kjent for en strategisk viktig radarstasjon som gir informasjon til det amerikanske forsvaret, takket være sin nærhet til Russland.
Golfstrømmen og økologisk ubalanse
Norges nordlige kyst er rik på liv, delvis på grunn av Golfstrømmen som bringer varmt vann fra Mexicogolfen og blander det med det kalde arktiske vannet. Dette gjør at Barentshavet holder seg isfritt året rundt og tilføres store mengder næring, som tiltrekker fisk og fugl.
Men klimaendringer har også påvirket Golfstrømmen. Nå bringer den varmere vann til Barentshavet, som endrer sammensetningen av arter i området. Det påvirker både fugler, sjøpattedyr og fisk.
Fisk som trenger kaldere vann trekker nordover, mens arter som lodde – en viktig matkilde for krykkjer – får forstyrret sine vandringsmønstre.
– Når lodda enten svømmer dypere for å finne kaldere vann, eller trekker lenger nord, klarer ikke sjøfuglene å følge etter, forklarer Tone Kristin Reiertsen ved Norsk institutt for naturforskning. Det fører til færre unger, fordi fuglene ikke får nok mat til å fore dem.
Fugleguide og viltvokter Boris Belchev på øya Hornøya sier at det har oppstått en skremmende kjedereaksjon.
– Jeg har sett fiskespisende fugler begynne å spise bær på tundraen fordi de ikke finner sin vanlige mat, forteller han.
Mindre fuglebestander gjør dem også mer sårbare for rovdyr som havørn. Samtidig kan fiskeriaktivitet nær hekkeområdene forstyrre koloniene ytterligere.
I tillegg kommer faren for fugleinfluensa. I 2023 døde rundt 25 000 krykkjer langs Nord-Norge i et stort utbrudd, ifølge Reiertsen.
– Det føltes som en apokalypse, sier hun.
Fuglehotellene gir håp
Vidar Hansens måkehotell i Vardø er ett av sju slike krykkjehotell langs norskekysten. Det er ikke alltid lett å få fuglene til å flytte inn, men tiltaket fungerer.
– De siste årene har krykkjene trukket nærmere sentrum av Vardø for å beskytte seg mot rovdyr. Før var det omtrent 300 hekkende fugler i byen, nå er det rundt 1 300, sier Reiertsen.
– Før var det mange tomme reir rundt i hele byen, legger Hansen til.
Ifølge Reiertsen spiller krykkjene en viktig rolle i økosystemet. Deres avføring tilfører næringsstoffer til havet, og ytterligere nedgang i bestanden kan få store konsekvenser for miljøet.
Hun mener myndighetene må gå fra å bare overvåke situasjonen til faktisk å iverksette tiltak – som for eksempel å begrense fiske og båtturisme nær hekkekoloniene.
– Vi har ikke mye tid. Vi må handle raskt, advarer hun.
Turisme og økonomi
Sjøfuglene er også en bærebjelke i Vardøs økonomi. En kort båttur unna ligger Hornøya – et paradis for fuglekikkere. Hver sommer besøker tusenvis av turister øya, hvor rundt 100 000 sjøfugler hekker, blant annet lunde, lomvi og alke.
Men også her har bestandene falt kraftig. Siden 2018 har det ikke blitt observert lomvireir med unger, sier Belchev.
– Jeg ble sjokkert i fjor sommer. «Hva skjer her? Hvor er fuglene?» sier han.
Hvis myndighetene bestemmer seg for å stenge øya, eller fuglene slutter å komme tilbake, kan det få store økonomiske konsekvenser for hele Vardøya.
– Hver lille bedrift i byen er avhengig av turistene – de må komme, handle, bruke bensinstasjonen og spise på de små restaurantene, sier Belchev.
