Beslutningen følger nye interne regler som skal unngå å stigmatisere enkeltpersoner basert på nasjonalitet, men som samtidig reflekterer praktiske problemer knyttet til bruk av norske statlige fartøy og besøk til sensitive steder under studentenes feltarbeid.
Fred Skancke Hansen, direktør for HMS ved UNIS, forklarer at kinesiske studenter ikke kan delta på feltarbeid om bord på statlige fartøy som Sysselmesterens Polarsyssel eller ved bedriftsbesøk til blant annet Svalsat. «Det fører til situasjoner der én person må bli igjen på kai mens resten drar ut, noe som er svært stigmatiserende,» sier Hansen.
Den kinesiske ambassaden i Norge fordømmer avgjørelsen sterkt og kaller den diskriminerende og basert på grunnløse spekulasjoner. I en e-post til NRK oppfordrer ambassaden norske myndigheter til å ha et rettferdig og objektivt syn på Kina, og advarer om at slike restriksjoner skader Norges omdømme og bilaterale interesser.
NRK har undersøkt praksisen ved andre norske universiteter og høgskoler, og foreløpig har ingen innført lignende strenge restriksjoner. Likevel kan nye eksportkontrollregler tvinge flere institusjoner til å følge UNIS sitt eksempel, ikke bare overfor kinesiske studenter, men også studenter fra andre land.
Til tross for dette rapporterer norske folkehøgskoler om rekordmange søkere fra Kina, uten landsspesifikke begrensninger. Anne T. Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet, sier skolene gjør grundige vurderinger av søkernes legitimitet og alder.
Regjeringen og sikkerhetsutfordringer
Norske myndigheter understreker at samarbeidet med Kina i Arktis er viktig, men at det også byr på utfordringer. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier til NRK at institusjonene selv må gjøre gode risikovurderinger og følge gjeldende lover. Selv om Kina er en prioritert samarbeidspartner, også i forskning på Svalbard, reiser samarbeidet samtidig sikkerhets- og etiske spørsmål.
Både norske og danske etterretningstjenester, inkludert PST, har advart om at kinesisk forskning i Arktis kan ha militære formål. Kinas etterretningslov gir myndighetene rett til å hente informasjon fra selskaper og enkeltpersoner, noe som også omfatter kinesiske studenters telefoner og data, noe som skaper økt bekymring.
Marc Lanteigne, professor i statsvitenskap ved UiT og Kina-ekspert, mener UNIS sin avgjørelse gjenspeiler økt uro blant norske myndigheter knyttet til Svalbards juridiske og sikkerhetsmessige status i en tid med økende militarisering av Arktis. Han påpeker at Kina trolig vil oppfatte denne ekskluderingen som et forsøk fra Norges side på å begrense kinesisk innflytelse på Svalbard.
Kinesisk tilstedeværelse på Svalbard
Kina, som regner seg som en «nær-arktisk» stat, driver forskning hovedsakelig i Ny-Ålesund på Svalbard. Den kinesiske aktiviteten har skapt debatt både nasjonalt og internasjonalt, blant annet etter en hendelse der en kvinne poserte i kinesisk militæruniform under en markering i Ny-Ålesund, og etter at norske myndigheter ba om at to løvestatuer utenfor et kinesisk forskningsbygg skulle fjernes.
Den amerikanske kongressen har uttrykt bekymring for at kinesisk forskning kan styrke Kinas militære styrker (PLA). PST har også rapportert forsøk på eiendomskjøp av kinesiske aktører og advart mot at kinesiske fartøy kan brukes til spionasje.
Den kinesiske ambassaden kaller anklagene om spionasje for grunnløse «trusselfortellinger» som forstyrrer normalt samarbeid innen forskning og utdanning. Ambassaden understreker Kinas aktive engasjement for samarbeid innen arktisk vitenskap og bærekraft, og fremhever kinesiske forskeres samarbeid med internasjonale kolleger på Svalbard for å møte globale utfordringer som klimaendringer.
