Flere europeiske land bygger opp egne systemer for innsamling av data knyttet til klimaendringer og ekstreme værfenomener, viser intervjuer Reuters har gjort.
Dette initiativet, som ikke har vært omtalt tidligere, er den mest konkrete responsen fra EU og europeiske regjeringer på det som har vært en kraftig nedprioritering av vitenskapelig forskning under Donald Trumps presidentperiode. Trump-administrasjonen har kuttet store bevilgninger til flere amerikanske forskningsinstitusjoner som NOAA, NIH, EPA og CDC, og lagt ned programmer innen klima, vær, geodata og helse. Flere offentlige databaser er også blitt utilgjengelige.
Europeiske tjenestemenn har uttrykt økende bekymring for at fraværet av amerikansk støtte til vær- og klimadata vil gjøre det vanskeligere å planlegge for ekstreme værhendelser og langsiktige investeringer i infrastruktur. Flere europeiske land har bedt EU-kommisjonen om å handle raskt, blant annet for å kunne tilby jobber til amerikanske forskere som mister finansiering.
EU satser nå på å bygge ut egne datasystemer, særlig innen havovervåkning, som er viktig for skipsfart, energi og varsling av stormer. EU planlegger å styrke det europeiske marine observasjonsnettverket (EMODnet) som samler data om blant annet skipsruter, havbunn og marin forsøpling – et tiltak som kan erstatte amerikanske tjenester.
NOAA har lenge vært en ledende aktør globalt og står for over halvparten av verdens havmålinger. Flere europeiske land, inkludert Danmark, Finland, Tyskland, Nederland, Norge, Spania og Sverige, vurderer nå tiltak for å sikre kritiske data og redusere sårbarheten ved amerikanske budsjettkutt.
Forsikringsbransjen, kystplanleggere og energiselskaper er avhengige av slike data for å kunne vurdere risiko, planlegge investeringer og sikre bærekraftig utvikling. EU vurderer også å øke sin støtte til Argo-programmet, et globalt nettverk av flytende sensorer som overvåker havtemperatur, havnivå og klimaendringer. USA finansierer fortsatt mesteparten av dette programmet, men fremtiden for støtten er usikker.
Flere europeiske forskere og myndigheter ser nå nødvendigheten av å styrke sin egen kapasitet for innsamling og lagring av vitenskapelige data. Norge har satt av midler for å sikre tilgang til amerikanske data, mens Danmark allerede laster ned historiske klimadata i tilfelle de blir utilgjengelige. I Tyskland gjennomgår forskningsinstitusjoner bruken av amerikanske databaser.
I kjølvannet av Trump-administrasjonens kutt har forskere verden over begynt å arkivere amerikanske datasett i det som omtales som «gerilja-arkivering» for å sikre at viktig informasjon ikke går tapt. Samtidig understrekes det at uten tilstrekkelig finansiering og infrastruktur, noe bare statene kan gi, vil kvaliteten på dataene kunne forringes over tid.
EU og flere organisasjoner har nylig startet dialog med forskere, filantroper og miljøgrupper for å finne løsninger på hvordan man best kan bevare og videreutvikle viktige datasett. Dette kan åpne for at flere land og institusjoner tar større ansvar for den vitenskapelige infrastrukturen, dersom USA fortsetter sin tilbaketrekning.
