President Donald Trump har iverksatt nye tollsatser mot flere av sine handelspartnere, noe som markerer starten på en ny fase med økende handelskonflikter.
Blant landene som rammes er viktige eksportører til USA som Taiwan og Canada. Sistnevnte, som tradisjonelt har vært en nær alliert og viktig handelspartner for USA, får nå en straffetoll på hele 35 prosent.
India rammes med 25 prosent toll, mens Sveits får en høy tollsats på 39 prosent.
Ifølge Det hvite hus vil Norge få en tollsats på 15 prosent.
Næringsminister Cecilie Myrseth sier natt til fredag at Norge fortsatt er i dialog med amerikanske myndigheter for å forsøke å komme frem til en handelsavtale.
– Vi har hatt både konstruktive og krevende samtaler, men vi er ikke i mål ennå og fortsetter dialogen, uttaler Myrseth.
De nye tollsatsene, som ble kunngjort i april, trer i kraft 7. august. Fristen er satt for å gi amerikanske tollmyndigheter tid til å innføre endringene.
Tiltakene rammer flere land
Trump-administrasjonen begrunner tolløkningen med et ønske om å redusere USAs handelsunderskudd, som ifølge dem utgjør en alvorlig trussel mot landets økonomi og sikkerhet.
Tollene skal også bidra til å øke statens inntekter, og er en del av Trumps plan om å finansiere store skattekutt gjennom importavgifter.
Tollnivåene varierer mye mellom landene. For eksempel får Syria den høyeste satsen på 41 prosent, mens land som Israel, Tyrkia, Venezuela og Kamerun får 15 prosent.
Laks og olje påvirkes
Norges eksport til USA utgjør omtrent tre prosent av total vareeksport, med laks og petroleumsprodukter som viktige eksportvarer.
På den andre siden kommer rundt åtte prosent av Norges import fra USA, noe som understreker viktigheten av handelsforbindelsen.
Statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet nylig at Norge er i aktive forhandlinger med USA om toll, etter at EU nylig inngikk en handelsavtale med amerikanerne.
USA forklarer tollendringene
Det hvite hus omtaler de nye tollsatsene som gjensidige tiltak rettet mot visse land.
En høytstående amerikansk tjenestemann forklarer at land med lite handelsunderskudd mot USA får en tollsats på 15 prosent, mens land som har overskudd i handelen med USA, får 10 prosent.
En annen tjenestemann beskrev endringene som et nytt handelssystem hvor fokus flyttes fra effektivitet til mer rettferdig og balansert handel.
Kritikk og handelsavtale med EU
Trumps tollpolitikk har fått kritikk fra økonomer, finansinstitusjoner og amerikanere, som mener kostnadene til slutt vil belastes forbrukerne i USA.
Samtidig inngikk EU og USA en handelsavtale i slutten av juli, der USA aksepterer 15 prosent toll på varer fra EU, mens EU forplikter seg til å åpne sine markeder.
Det hvite hus jobber fortsatt med detaljer rundt opprinnelsesregler og transitthandel, som skal på plass de nærmeste ukene.
