Striden kan bli avgjørende for hvem som får danne regjering etter valget 8. september, ettersom målingene viser svært jevn oppslutning.

Høyresiden – med Høyre, Frp, Venstre og KrF – ligger i snittmålingene på 85 mandater, akkurat nok til flertall, ifølge pollofpolls.no.

Samtidig øker presset mot regjeringspartiet Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti gjorde nylig klart at de kun vil støtte en fremtidig Ap-regjering dersom oljefondet trekker seg ut av alle selskaper som deltar i det de omtaler som «Israels ulovlige krigføring i Gaza».

Arbeiderpartiet har avvist kravet, men presset kan bli vanskelig å stå imot etter valget.

«Den største krisen jeg har hatt»

– Dette er den alvorligste krisen jeg har opplevd, sa oljefondets sjef Nicolai Tangen til den svenske avisen Dagens Industri forrige uke.

– Det handler om tillit til fondet, og derfor er situasjonen svært alvorlig.

Til Reuters har Tangen sagt at han ikke vurderer å trekke seg, og at han har fulgt fondets mandat slik Stortinget har bestemt.

Siden 30. juni har fondet solgt seg ut av 23 israelske selskaper, etter medieomtale av investeringer i et selskap som driver vedlikehold på israelske kampfly. Under krigen før dette hadde fondet kun solgt seg ut av to selskaper.

Per 14. august eide fondet aksjer for 19 milliarder kroner i 38 israelske selskaper innen bank, teknologi, forbruksvarer og industri. Flere nedsalg er ventet, opplyste finansminister Jens Stoltenberg 18. august.

Kritikere mener Norges investeringer bidrar til folkerettsbrudd ved å støtte selskaper som opererer i de okkuperte palestinske områdene. De hevder også at fondets etiske prosesser er for trege. Motstandere av nedsalg svarer at slike prosesser må være grundige og at det å peke ut enkeltnasjoner kan undergrave de etiske retningslinjene.

Lav profil – men ikke nå

Fondet plasserer inntektene fra olje og gass i utlandet for å unngå å overopphete norsk økonomi. Med en verdi på rundt 2.000 milliarder dollar tilsvarer det 355.000 dollar per nordmann.

Vanligvis skjer endringer i det stille, men den siste tidens debatt har brakt fondet uvanlig mye i offentlighetens lys.

De fire største partiene har tradisjonelt forsøkt å bli enige om endringer gjennom brede forlik, for å unngå stadige kursendringer.

– Fondet er investert i nær 9.000 selskaper over hele verden … jo mer synlig det blir internasjonalt, desto større er risikoen for omdømmeskader, sa Høyres Mahmoud Farahmand, som sitter i finanskomiteen.

Etiske dilemmaer

Internt uttrykkes det bekymring. Dokumenter Reuters har fått innsyn i fra et møte 6. desember viser at Norges Bank Investment Management (NBIM), Etikkrådet og Finansdepartementet diskuterte hvordan man kunne balansere etiske hensyn uten at det ble tolket som fiendtlig statlig handling.

Etikkrådet påpekte at selskaper med dominerende statlige eiere kunne oppfatte nedsalg som direkte kritikk av myndighetene – både i Europa og i framvoksende økonomier.

Verken Etikkrådet, NBIM eller Finansdepartementet ønsket å kommentere saken.

Åpen strid

Finansminister Jens Stoltenberg har fått uvanlig skarp kritikk fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for måten han har svart på deres spørsmål.

– Det mest arrogante svaret jeg har lest på fire år i komiteen, sa leder Peter Frølich (H) til NRK.

De etiske retningslinjene

Fondet følger retningslinjer fra 2004, innført av daværende finansminister Per-Kristian Foss (H) og senere fulgt opp av Kristin Halvorsen (SV). De slår blant annet fast at fondet ikke kan investere i selskaper som begår grove brudd på menneskerettigheter i krig og konflikt.

– Folkets støtte til denne sparemodellen avhenger av at retningslinjene følges, sa Halvorsen til Reuters. – Dersom man ikke stoler på forvaltningen, vil oppslutningen svekkes.

Tidligere statsminister Erna Solberg understreket nylig viktigheten av at fondets investeringer holdes utenfor politisk styring:

– Prinsippet om at investeringene gjøres uavhengig av politisk press har alltid vært viktig for oss, sa hun på et møte med utenlandske journalister 6. august.

Stoltenberg påpekte i Arendal denne måneden at fondet alltid har møtt utfordringer:

– Slik har det vært i 30 år. Vi har klart noe ingen andre land har vært i nærheten av – å ta inntektene fra våre naturressurser, spare dem opp, og kun bruke avkastningen.