Oppgangen kom etter at USAs president Donald Trump advarte om «alvorlige konsekvenser» dersom samtalene hans med Russlands president Vladimir Putin om Ukraina ikke fører fram. I tillegg bidro forventninger om et mulig amerikansk rentekutt neste måned til optimisme om økt etterspørsel etter olje.
Sentralbanker, som den amerikanske Federal Reserve, bruker renten til å styre inflasjonen. Lavere renter reduserer lånekostnader og kan stimulere økonomien – noe som ofte øker oljeforbruket.
Brent-oljen steg med 1,21 dollar (1,8 %) til 66,84 dollar fatet, mens amerikansk WTI-olje økte med 1,31 dollar (2,1 %) til 63,96 dollar fatet. Dette var første gang på tre dager at begge referanseprisene tok seg ut av et teknisk oversolgt nivå, og Brent nådde sitt høyeste sluttkurs siden 6. august. Tidligere i uken var prisene på sitt laveste siden begynnelsen av juni, blant annet på grunn av svake lager- og produksjonsdata fra både USAs energimyndigheter og Det internasjonale energibyrået.
Trump uttalte torsdag at han mener Putin kan være villig til å inngå en avtale om å stanse krigen i Ukraina, etter at den russiske presidenten antydet mulighet for kompromiss før toppmøtet i Alaska. Dagen før hadde Trump imidlertid truet med «alvorlige konsekvenser» dersom Putin ikke går med på fred, uten å utdype. Han har tidligere advart om nye økonomiske sanksjoner dersom fredsforhandlingene på fredag mislykkes.
Russland var i 2024 verdens nest største oljeprodusent etter USA. Et mulig oppheving av sanksjoner mot Moskva kan derfor gi mer russisk olje på verdensmarkedet. Trump har også truet med tilleggstoll på land som kjøper russisk olje – først og fremst Kina og India – dersom krigen fortsetter. Ifølge analyseselskapet Rystad Energy legger denne usikkerheten et ekstra «risikopåslag» i markedet. Samtidig er enkelte eksperter skeptiske til om Trump faktisk vil gjennomføre tiltak som kan skape store forstyrrelser i oljeforsyningen.
Forventet rentekutt fra Fed
Forventningene om at den amerikanske sentralbanken vil kutte styringsrenten i september ga ytterligere støtte til oljeprisene. Mange investorer tror et kutt er sannsynlig etter at inflasjonen i juli steg moderat. Finansminister Scott Bessent åpnet for at et kraftig kutt på en halv prosent kan være aktuelt, gitt svake tall fra arbeidsmarkedet.
Samtidig kan en ny oppgang i prisveksten gi sentralbanken grunn til bekymring, og dermed øke spenningen mellom Fed og Det hvite hus om hva som er riktig rentestrategi framover.
I Europa viser en ny undersøkelse at investeringene i norsk olje og gass vil nå toppen i år, men begynne å falle fra 2026 når flere store prosjekter er ferdigstilt. Norge står for rundt 2 % av verdens oljeproduksjon, og ble Europas største leverandør av gassrørledninger etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.
